Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap

Hanke lühikirjeldus

Bakgrunn

Mens lokalpolitikerne tidligere kunne konsentrere seg om å styre kommuneadministrasjonen, er bildet blitt mer komplekst fra 90-tallet. Trenden på 2000-tallet er at lokalpolitikerne i tillegg bl.a. må styre et økende antall kommunale selskaper. Det innebærer at lokalpolitikerne må styre på nye og mer indirekte måter. I lys av det kommunale eierskapet har lokalpolitikerne fått nye roller som krever ny kompetanse. Dette krever også endring av prosedyrer og rutiner i administrasjonen, og dels nye typer kompetanse i administrasjonen.

Mål

Kommunale selskap utgjør i dag en viktig del av den kommunale virksomheten, og styringen av selskapene har stor betydning for lokalpolitikken og for lokaldemokratiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker med dette oppdraget å sette søkelyset på disse organisatoriske endringene som har skjedd i kommunene i løpet av de siste tjue årene. Spesielt ønsker departementet å få utdypet hvilke muligheter og utfordringer for styring og kontroll som organisering i fristilte selskaper gir, og spesielt hvordan kommunene praktiserer en mer indirekte styring av selskapene sine. Hva innebærer en mer indirekte styring for lokaldemokratiet? Hva er god demokratipraksis når lokalpolitikerne må styre på mer indirekte måter?